background
Login_
  • Norsk
  • English
  • Sverige

Forskning og metodikk

Forskningen utføres hovedsakelig gjennom å følge bjørner som er utstyrt med radiosender. Om våren før snøen er gått, bedøver vi bjørner fra helikopter. Deretter får de radiosender rundt halsen, veies og måles. Noen prøver tas, bl.a. tar vi ut en tann på hver nye bjørn for å bestemme alderen på bjørnen. Tannen, en såkalt premolar, sitter i tannkjøttet og har ingen funksjon. De radiomerkede bjørnene peiles fra bil eller fly en-fire ganger hver måned, avhengig av hva som er hensikten med forskningen. Gjennom denne lokaliseringen av bjørnene kan vi bestemme deres nytte og bruk av landskapet og dokumentere deres vandringer. I bjørneprosjektets begynnelse fokuserte vi bare på hannbjørner. I dag arbeider vi først og fremst med hunndyr, og de merkes mens de fortsatt følger sin mor. Hunner med årsunger(født den seneste vinteren) får være i fred. Voksne bjørner bedøves hvert annet eller tredje år, og da byttes halsbånd. Ungbjørner med halsbånd gjenfanges hvert år fordi de vokser og derfor trenger større halsbånd. Dersom vi mister kontakt med en merket ungbjørn, er det på hvert halsbånd et område som er svakt og som brister slik at halsbåndet faller av av seg selv om det blir for smalt. Nå kan unge bjørner få en sender operert inn i bukhulen, et såkalt implantat, slik at de ikke trenger å merkes på nytt hvert år. Operasjonen utføres av veterinær professor Jon Arnemo, som har utviklet denne metoden i Skandinavia.

En annen viktig del av forskningen er innsamling av data fra bjørner som har blitt skutt under jakt. Fra disse bjørnene får vi en tann for å telle årringer og slik bestemme alderen på tannens eier. Vi får også skinn, hår og andre vevsprøver samt opplysninger om vekt, hvor og når de ble skutt, jaktmetode og informasjon om bjørnen var merket og/eller hadde tatovert id-nr. på innsiden av leppen. Denne informasjonen gir oss opplysninger om bjørner som lever utenfor vårt studieområde. De omfattende genetiske studier som har blitt gjennomført, bygger på hår- og vevsprøver som vi har fått inn fra både merkede og umerkede bjørner.

Dokumentet "Biomedical Protocols for Free-ranging Brown Bears, Gray Wolves, Wolverines and Lynx, 2007" beskriver hvordan fangst, immoblisering og radiomerkning foregår i detalj.

 

Prosjektet har gjennomført forskning innen emnene populasjonsdynamikk, adferdsøkologi, seksuelt selektert infanticid (hannbjørn kan drepe bjørneunger som de tror de ikke er fedre til), hjemmeområde, utvikling av kroppsvekt, valg av biotop (landskapstype), predasjon på elg, fødevalg generelt, arvelighet, overvintring, valg av hiplass, farlighet for mennesker, bjørnens predasjon på sauer i Norge og bjørnenes sårbarhet for forstyrrelse forårsaket av mennesker. 
Vi konkluderer med at den skandinaviske brunbjørnen på mange måter skiller seg fra den nordamerikanske, selv om de er av samme art. Den skandinaviske brunbjørnen er mer produktiv, sprer seg over større område, spiser mer maur, er mindre aggressiv og dreper færre voksne elg. Derimot ligner den skandinaviske bjørnen på brunbjørner i Syd- og Mellom-Europa i sin økologi og demografi (dvs. hvordan antallet fødte og døde samt inn- og utvandring påvirkes av ulike faktorer).

* Seksuelt selektert infanticid (SSI) er en type innenartspredasjon som man kan finne hos visse arter. SSI er en nedarvet naturlig tilpasset adferdsstrategi hos hanner. SSI går ut på at voksne hanner dreper hunndyrs unger som han selv ikke er far til. Dette er en strategi som hanndyret vinner på fordi hunnen slik fort kan komme i brunst igjen. Hensikten med denne adferden er for hannen å selv bli far til hennes nye kull slik at han fører sine gener videre.
Bakgr_h_lang
   
Bakgr_bunn